Kontakt oss
Hvis du har noen spørsmål ta gjerne kontakt med oss.
ePsyk kobler sammen pasienter og behandlere fra hele Norge.
Vi har skapt en sikker plattform hvor geografisk lokalisasjon ikke er et hinder for å motta psykisk helsehjelp. ePsyk skaper et samfunn der alle kan få tilgang til god psykisk helsehjelp, uavhengig av bosted. Vi fjerner tabuer rundt psykisk sykdom og senke terskelen for å søke hjelp. Vi er nytenkende og teknologisk tilpasset tiden vi lever i. ePsyk har fokus på god tilgjengelighet, fleksibilitet, kvalitet og lav pris.
ePsyk ble startet av fire leger med bred allmennmedisinsk kompetanse. Gjennom rollen som fastlege har vi over flere år sett en dramatisk økning i behovet for utredning og behandling av psykiske lidelser. Utfordringen er at det offentlige tjenestetilbudet for denne pasientgruppen er underdimensjonert. Spesialisthelsetjenesten håndterer de alvorlig syke, der pasienter med lettere til moderate psykiske lidelser blir avvist. Ventetiden hos offentlige psykologer og psykiatere er svært lang (1-2 år).
Til tross for lovfestet krav om psykolog i kommunehelsetjenesten er dette enda ikke på plass. Teknologisk infrastruktur hos kommunene er heller ikke tilstrekkelig utviklet eller tidsriktig. Velger man private aktører er prisen generelt meget høy.
Vi mener at de fleste pasienter med lette til moderate psykiske lidelser ikke får den helsehjelpen de har krav på og vi ser behovet for å gjøre noe med dette. Vi har etablert et tilbud med faglig dyktige terapeuter der ventetiden er kort og prisene er meget konkurransedyktige.
Vi behandler lette til moderate psykiske plager
Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst eller frykt. Sammen med angsten følger ofte symptomer som irritabilitet, tristhet, tretthet, hodepine, nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, skjelvinger og rykninger, pustevansker, svetting, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. (Folkehelseinstituttet, 2018). Angstlidelser er svært utbredt. Hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet. Informasjon og veiledning er viktig for å lære seg å mestre angst (HDI). Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for å unngå unnvikelsesatferd, langvarig funksjonsfall og sekundære vansker.
Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer. Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Søvn og appetitt påvirkes. Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd. Hos 3 av 4 følges depresjonen av angstproblemer. Halvparten av dem som rammes av depresjon for første gang, får en ny episode senere. (Folkehelseinstituttet, 2018)
Når den psykiske smerten ved å leve blir uutholdelig, kan selvmord for noen bli det endelige valg ut av smerten. Årsaken til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatt. For noen er den psykiske smerten knyttet til det å være psykisk syk, for andre kan ulike livskriser som er uavhengige av psykisk lidelse føre til selvmord eller selvmordsforsøk. Andre gjør et selvmordsforsøk, med håp om å bli hjulpet til et bedre liv etterpå. Selvmord og selvmordsforsøk er for de fleste endepunktet i en prosess der indre og ytre belastninger over tid ikke har latt seg endre eller løse på en måte som gjør livet grunnleggende bedre. (Folkehelseinstituttet, 2018). For mange er det vanskelig å dele slike tanker med sine nærmeste i frykt for å såre eller skape frykt, men effektiv behandling finnes.
Vold og overgrep kan gi fysiske og psykiske skader. Det tar ofte lang tid før personer som utsettes for vold eller overgrep tar kontakt med andre fordi en ofte føler skyld eller skam, spesielt dersom handlingene utføres av personer i nære relasjoner. Dette kan føre til at overgrep/vold fortsetter over tid noe som kan gi varige mén og sekundære plager som eksempel post traumatisk stress lidelse (PTSD), depresjon og angst.
Stress defineres hovedsakelig på tre ulike måter:
1. Ytre påvirkning (stresstimuli/stressor).
2. Fysisk eller emosjonell reaksjon på ytre påvirkning (stresserfaring).
3. En respons på samspillet mellom de ytre påvirkningene og reaksjonene på dem.
Kortvarig stress har vist å ha positiv effekt på helsen, mens langvarig stress har vist å kunne ha negativ innvirkning på både fysisk og psykisk helse. (Helsedirektoratet, 2017)
Hvis du har noen spørsmål ta gjerne kontakt med oss.