Vi menn er ofte feige i vår kommunikasjon med kvinner
Vi tør ikke si det vi mener eller tenker, og vi unngår å ta opp temaer vi egentlig trenger å ta opp. Dette fordi vi ikke ønsker eller orker konsekvensene og konfliktene, og fordi vi – til en del kvinners overraskelse – faktisk ønsker, eller prøver å ta hensyn.
Vi lyver for å ikke såre, men sårer fordi vi lyver. Også tør vi ikke ta konfliktene av frykt for «noe», ofte vårt eget, helt ufarlige, ubehag. Men feigheten straffer seg.
Etter å ha jobbet med flere par og enkeltpersoner siste årene, som ønsker å forbedre eller redde sine forhold, virker det som om de mest grunnleggende problemene knytter seg til dårlig eller feig kommunikasjon. Mangel på ærlighet og oppriktighet og mangel på evnen til å forstå hverandre, og hverandres forskjelligheter, er sentrale grunner til dette, som igjen leder til dårlige forhold eller brudd. Løgnene – selv de hvite – og tilbakeholdelsene, bidrar til en kommunikasjonsform som skaper mental avstand og dårlig samhold mellom partene på sikt.
Dette ser ut til å være en grunnleggende faktor i de fleste samlivsproblemer. Det er til tider så forutsigbart at før paret som søker hjelp får satt seg til rette i terapirommet for å fortelle sin historie, kan behandleren selv fortelle de om en del av årsakene til problemene. Dette overrasker mange, og er et skremmende bevis på at vi glemmer det åpenbare: det er forskjell på kvinner og menn, spesielt i måten vi kommuniserer på, og tenker på.
Forventninger om likhet kan vise seg å være den sikreste veien til helvete
Skal vi få til gode forhold og relasjoner må vi akseptere hverandres forskjeller og å tørre å vise det, og å gi blaffen i hvordan samfunnet feilaktig tvinger oss inn i en konstruert likhetstanke. Ærlighet kan gjøre vondt, men blir en positiv faktor på sikt.
Dette er ikke et forsøk på å henge ut menn, nok andre som gjør det, eller å påstå at feilen bare er der. Dette er en påminnelse om at veien til det gode forhold går gjennom et rom av ærlighet og aksept for hverandres forskjeller, i en tid da vi faktisk trenger det.
Jeg tror ikke et samfunn av hybridmenn og hybridkvinner er en god løsning
Menn må lære seg å tørre å være menn, tørre å være ærlige, tørre å si det som det er. Ikke for å «please» kvinnen, men for å være tro mot seg selv – for å være mann. Først da får man den riktige balansen og det gode samspillet. Vi er født forskjellige, men vi er i ferd med å «dø» som like.
Det er ikke farlig å være ærlig, hvis man ikke har gjort noe galt. Ærlighet er bare vondt som gjør godt på sikt
Jeg møter altfor mange frustrerte menn og gutter for tiden, mye tyder på at det er på tide å være menn!