Categories
blog

Suksessformel 1

Ønsker du suksess?

Ønsker du å få til det du ønsker deg på et eller flere områder i livet? Her har du en løsning som virker!

Ønske om suksess, mål, mening, ferdigheter og forutsetninger er forskjellig fra person til person, men riktige tanker som virker kan hjelpe til med å oppnå det man ønsker seg. Her har du en formel alle kan bruke.

Utvid tankehorisonten din

Er det teknisk sett mulig å få det til?

Vær åpen og ha fokus på løsninger og ikke begrensninger – sjekk pulsen, mange historier har vist oss at så lenge det er puls er det håp.

Se mulighetene i det som er rundt deg, det du har i deg og evnen alle har til å tenke fritt – til tanker som virker.

Du trenger ikke å ha tro på deg selv eller det du gjør, du trenger ikke selvtillit – bare gjør det som skal til!

Gjennom suksessformelen:

1. Hva vil du?

2. Hva skal til for å få det til?

3. Gjør det!

… kan du oppnå det du ønsker deg!

Suksess dreier seg om teknikk, ikke tro eller selvtillit.

Metoden er velprøvd, og fungerer. Ha fokus på alt som er innenfor «hva skal til» svarene. Virker ikke det du kommer frem til, finn andre veier.

Du har gjort det før, den gangen du lærte å gå!

Ha fokus på hva som skal til, ikke det som forstyrrer eller stopper deg. Aksepter frykt – ha fokus på lyst!

Men tren! Tren på å tenke ut muligheter, og tren på det å faktisk gjøre det. Prøv og feil og lær!

Tenk: Ønske – hva skal til – gjør det!

Du vet ikke om det går før du har forsøkt!

… igjen og igjen!


Virker det for enkelt? Vel, jo mer komplisert dess mindre action. Det skal være en enkel start som kan generere mange gode og dårlige løsninger – sett prosessen i gang, plukk ut de tankene som virker.

Categories
blog

Hvordan motivere umotiverte elever?

Nok en gang lyser varsellampene rødt når resultatene av elevundersøkelsen i videregående skole foreligger

Ett av disse punktene handler om motivasjon for læring, og underspørsmålene er knyttet til lærelyst, prioritering av skolearbeid og det å glede seg til å gå på skolen. Det «røde» resultatet synliggjør om et faretruende lavt motivasjonsnivå blant mange elever i den videregående skolen.

Alt for mange elever i den videregående skole er rett og slett ikke motiverte for læring!

Av en lektor i VGS

Hva gjør man?

Mer tilrettelegging? Mer individuell tilpasning? Ansette psykologer i videregående skole? Variere undervisningen mer? Strengere, flere eller færre regler?

Hva kan gjøres? Og hvem kan gjøre det?

På et foredrag av psykolog John Petter Fagerhaug om motivasjon, falt jeg for verktøyene hans og bestemte meg for å bruke disse i mitt eget klasserom fordi det jeg hørte, styrket troen min på at en umotivert elev kan finne tilbake til, eller bygge opp, sin egen motivasjon og få lyst til å lære.

Man må bare finne de riktige verktøyene.

Les også: Å føle seg dum

Anerkjennelse og mestringsfølelse

Med utgangspunkt i elevundersøkelsen, Fagerhaugs verktøy og egen erfaring har jeg satt i gang et prosjekt for å se om elevene selv kan finne en indre motivasjon for læring.

Første skritt er å finne ut hva motivasjon er, og hva som skal til for å få det.

Essensen viser seg å være anerkjennelse og mestringsfølelse – kanskje ikke overraskende, men det er viktig for både elever og lærer å diskutere helt konkret hva som skal til for å føle mestring og det å kunne anerkjenne seg selv særlig når anerkjennelsen kun fås gjennom tall: KARAKTERER.

Hva hvis man får en 2-er? Hvordan kan man gi seg selv et klapp på skulderen etter hard jobbing og ser 2-eren? Hvordan kan jeg gi eleven følelsen av mestring og anerkjenne når jeg «må» gi en 2-er?

Er det andre faktorer enn tall som skal til? Hva trenger de fra meg? Og hva kan de selv gjøre?

Her er det viktig at elevene selv kommer med innspill og tanker.

Hva skal til?

Et av verktøyene til Fagerhaug består av fire grunnleggende spørsmål. De handler blant annet om hva som skal til for å komme i mål, og hva som stopper den enkelte? Elevenes ærlighet er avgjørende her – og anonyme svar gjennom en spørreundersøkelse er en måte å hente fram ærlighet. Hos elevene mine ble det avdekket viktige faktorer som stopper dem: Overforbruk av teknologi og redselen for å føle seg dum og utilstrekkelig. Dette jobber vi med i plenum over tid.

Verktøyet «hva som skal til» er også her et nøkkelspørsmål – hva gjør man konkret med faktorer som kveler gleden, lærelysten og motivasjonen for læring?

Suksessformelen

De fire spørsmålene leder til et femte punkt, Suksessformelenen konkret formel der elevene selv står for komponentene i handlingsplanen. Skal en elev få motivasjon for læring, må han eller hun ha et eierskap til handlingsplanen. Den må ikke være pådyttet. Den må komme innenfra og eies av hver enkelt elev.

Derfor er spørsmålene avgjørende når vi jobber fram en handlingsplan – de henter fram elevenes egne tanker om hva de trenger og hva de må gjøre.

Prioritering?

En prioriteringsliste – hva er viktig, hva haster og hva må jeg få unna? – er en del av handlingsplanen, siden de – og vi – hver dag, og hver time, møtes av at ALT er viktig.

Hvor vi enn snur oss, møtes vi av «Dette er viktig!», «Dette er ekstra viktig!» og «Dette er det viktigste!»

Hvordan kan man vite hva som virkelig er viktig? Hvordan skal en ungdom eller lærer vite hva som egentlig er viktig, når alt sies å være like viktig?

Det ender med at alt havner i «få unna»-boksen, og ingen ting blir godt nok. Er det rart motivasjonen forsvinner?  

Så lenge det er puls …

Selv om motivasjonen er lav eller borte, er ikke løpet kjørt. «Så lenge det er puls, er det håp», sier Fagerhaug om og om igjen, og resultatene viser sannhetsgehalten i dette:

Den stille gutten bakerst i klassen …

Den innesluttede jenta som gjemmer seg og aldri på noe tidspunkt har deltatt muntlig …

Den triste gutten som ligger på en 2-er, men som alle vet kan klare en 6-er …

Jenta som er mer aktiv på sosiale medier enn i undervisningen …

Alle disse har begynt å delta aktivt i timene!

Fra og med første motivasjonsøkt, der vi var sammen om å gå inn i motivasjonskjernen, skjedde det endringer. Vi gikk inn i et fellesskap der vi jobbet med noe som var vårt, det var vi og oss. Vi hadde ingen pensumbok og ingen manuskript – kun verktøyene og det vi kunne hente fra oss selv.

Nesten hver uke jobber vi med motivasjon – vi har oppfølgingsoppgaver og refleksjoner – og flere elever har uttrykt takknemlighet for det som skjer, samtidig som jeg observerer at flere av dem deltar og gir hverandre anerkjennelse, klapp på skulderen og ros – faktisk også applaus.

Det er rørende å se.

En bieffekt er at jeg som lærer blir mer oppmerksom på min egen undervisning – jeg vil at hver eneste elev skal få med seg essensen av det hver økt handler om, slik at han eller hun kan svare og dermed oppleve mestring og selv-anerkjennelse.

Resultater

Resultatene er fortsatt usikre, men tilbakemeldingene fra andre lærere som underviser de samme elevene, er utelukkende positive. Både før og etter at jeg introduserte kollegene mine for prosjektet, var tilbakemeldingene at det har skjedd noe med innsatsen til elevene – de jobber mer og bedre, selv elever som man mer eller mindre har gitt opp.

Motivasjonsprosjektet har økt i omfang – flere lærere har tatt i bruk verktøyene, så det blir spennende å se hvordan vi videreutvikler og tilpasser dem på skolen. Jeg er overbevist om at det å flytte fokus på denne måten – å hjelpe elevene til å finne sin egen, indre motivasjon – bare kan være positivt.

Alt man foretar seg på utsiden, er på utsiden, og hver og en av oss må inn i oss selv, inn i vår egen kjerne, enten vi er lærer eller elev: Hva skal til for å nå et mål, og hva stopper meg? Svarene varierer fra person til person, og fra elev til elev, og det er bare ens egen tenking, holdning og handling som kan føre til en endring der det trengs.

Nå trenger elevene motivasjon for læring – og hvis en prioritering av og investering i motivasjonsøvelser er det som skal til – så er svaret, som Suksessformelen uttrykker det: GJØR DET SOM SKAL TIL!

En lektor i videregående skole, Aust-Agder.

Categories
blog

7. PunktsPlanen

Ønsker du å få til noe mer en det du får til i dag? Har du lyst til å få det til på en bedre måte? Har du lyst på mer suksess på ett eller flere områder i livet? Hvorfor ikke forsøke en utprøvd plan som virker?

Etter å ha jobbet med tidsplanlegging og effektivitet i over 30 år, har jeg satt sammen 7 enkle trinn for å få til det du vil. Trappen til suksess er egentlig ikke så stor som mange tror – spørsmålet er hva du vil, og hva du gjør for å få det til.

Denne planen består av verktøy som kan få deg fremover mot det du ønsker deg, på alle områder i livet og i hverdagen. Den kan brukes til små og store oppgaver. Nøkkelen er at man ønsker å oppnå noe med det man driver med – denne planen gjør det hele mer systematisk og oppnåelig.

Alt er egentlig opp til deg – hva du tenker og hva du gjør.

Alle mennesker tenker, handler og får resultater hele tiden – er du fornøyd med hva du tenker, gjør og oppnår?

Hvorfor gjør man forresten noe uten å ha en tanke om hva man ønsker å oppnå?

Det er mange teorier om det, og sannheten er at det er menneskelig å handle uten å tenke, men det er også veldig menneskelig å tenke før man handler. Så hvorfor ikke ha mer fokus på det du ønsker å oppnå? Hvorfor ikke lage en mer systematisk plan for å holde riktig fokus? Denne planen, denne metoden hjelper deg til det.

Mange har vel også opplevd at de ikke får ting til, og sakte gir opp gradvis samtidig som de finner mange gode unnskyldninger for at dette ikke er noe for dem. Sånt kalles lært hjelpeløshet – et trist sted å være (selv om mange venner seg til den tilstanden – og tror det skal være sånn. Sikkert bare alderen, eller meg eller … ), denne planen kurerer det.

«Ha fokus på veien

 – ikke på grøften!»

Står du forresten noen gang opp om morgenen og gleder deg til å bruke mange timer på mobiltelefonen?

Ideen er å bruke en plan pr. ønsker, område, oppgave eller prosjekt. Den skal heller ikke være perfekt, den skal lede deg fremover, også forbedrer du den gradvis samtidig som du får ting til. Meningen med livet er å være på rett vei, gleden finner du når du beveger deg fremover mot det du ønsker å få til.

Start kort, presist, enkelt og smått – bygg planen gradvis mens du får ting til.

1. Hva ønsker du å oppnå? Hva ønsker du å få til?

Hva ønsker du egentlig å få til? Hva vil DU? Hva ønsker du egentlig å oppnå med dette? Beskriv det så presist, enkelt og tydelig som mulig. Blir det for komplisert så blir det ikke utført. Er du usikker på hva du ønsker å oppnå, så tillat deg å definere det svakt og så godt du kan som en start først. Det er viktig å få begynt.

Kjenn etter. Drøm. Ønsk. Det er dine ønsker det dreier seg om – ikke noen andres. Og ikke tenk praktisk, om det er mulig å gjennomføre – mange drømmer dør hvis man begynner med det praktiske. Hvordan du skal få det til kommer vi til senere.

2. Hvorfor vil du det? Hva vil det gi deg?

Hva vil det egentlig gi deg å få dette til? Hva vil det gi deg av følelser? Kjenn på følelsen du vil oppnå – det er den som styrer deg! Alle mennesker styres av positive og negative følelser hele tiden. Gir det deg ingen følelser, eller bare negative følelser så blir det ikke gjort. Jo sterkere positive følelser knyttet til oppnåelsen, jo større sjanse er det for at du oppnår det.

Det må være ønske om gode, konstruktive følelser – er motivet ditt bare fravær av negative følelser, flukt fra ubehaget, så er ikke ditt følelsesmessige motiv sterkt nok. Hvordan føles det å oppnå det du vil? Hvor sterkt vil du oppleve denne følelsen?

3. Hvordan skal du få til det? Hva leder fremover mot det du ønsker deg? Hva får du til allerede?

Hva skal til for å få dette til? Hva kan du tenke? Hva kan du gjøre? Hvordan kan du finne ut av det? Hvordan har du tenkt til å gjøre det? Beskriv enkelte grep/handlinger og strategier du må utføre for å få dette til. Beskriv det detaljert og forsøk å se det for deg. Tenk praktisk, presist og konkret.

Hvilke verktøy og løsninger kan du bruke for å få dette til? Hva kan du gjøre og hvordan? Hvor kan du hente ideer til løsninger? Hvem kan du lære noe av? Hvor kan du lære noe du trenger å lære til dette? Husk at en bok skrives daglig, en muskel trenes daglig, et godt forhold skapes daglig – alt gjøres daglig, også det som går galt. Fiasko og suksess er noe du jobber for, noe du skaper. Daglig. Så hva og hvordan kan du gjøre noe nå? I dag?

Skriv også ned hva du allerede får til. Det gir deg styrke til å fortsette. Det gir deg motivasjon til å få til mer. Sånt fyller deg opp …

4. Hva stopper deg fra å få til det du vil? Hva kan DU gjøre med det? Hvordan kan du snu det?

Hva stopper deg egentlig fra å få til det du vil? Det er når du får snudd dette at energien virkelig kommer. Identifiser og konkretiser det som stopper deg, og forsøk å finne løsninger som kan gjøre noe med det – forsøk å snu det. Det er ofte frykt, eller så er det noe du ikke ser, vet, eller kan ennå. Ennå! Finn løsninger, eller alternative veier. Ikke gi opp!

Tenker du tanker som virker, eller henger du fast i tanker som ikke virker? Suksess er ofte 80 til 90% av hva du tenker og 10 – 20% teknikk. Tenker du deg fast? Sitter du tankefast? Finn tanker, verktøy og løsninger som virker, de som leder deg fremover. Står du fast? Let der ute og let der inne etter svar og løsninger.

5. Identitet: Hvem er du når du gjør dette? Hvilken rolle spiller du? Hvem blir du?

Det du tenker at du er, påvirker det du gjør. Din identitet gjør at du gjør det du gjør. Så hvem er du når du gjør dette? Hvordan føles det? Tenk deg at det er deg – gå inn i rollen som det du er når du gjør dette. Vi spiller alle våre roller basert på situasjonen, tanker, historie og andres tilbakemeldinger. Vi blir ofte det vi gjør.

Tenk ut rollen, lev den ut – bli den. Men vær deg – vær den beste du kan være i den rollen. «Fake it til you make it» til det blir deg, den ekte deg. Spill deg ut – vær den du er i den rollen.

6. Mål og retning!

Konkretiser hva du vil få til. Sett opp konkrete mål innenfor dette området, med delmål. Sikt gjerne høyt, men ha oppnåelige delmål så kommer du deg videre, gradvis og tilfredsstillende – du kan også ha små mål, de blir ofte større etter hvert som du får ting til. Det viktigste er at du føler at du får til ting og kommer deg videre. Får du til det, så får du til mer – suksess bygger på suksess!

Lag en måltabell med konkrete mål og delmål, og tid når det føles rikitig.

Du må ikke alltid sette dato – retning kan være viktigere enn mål. Meningen med livet er å være på rett vei, ikke å komme i mål.

7. Lag en handlingsplan!

Så hva gjør jeg? List opp alt du kan gjøre for å oppnå det du vil. Sett opp konkrete aktiviteter og gjøremål. Vær kreativ, brainstorm. Lev farlig – Vær litt gæren, på tide å tørre! List opp alt du kommer på som kan lede deg fremover mot det du vil.  Ikke vær for kritisk – noen gode ideer kommer ofte som et resultat av mange dårlige ideer, og det er ikke alt du må gjøre. Det viktigste er at du finner ut hva du kan gjøre for å komme i gang, videre og dit du vil.

SÅ ACTION!

Nå har du en plan – på tide med action! Plukk ut det viktigste å starte med – det sentrale grep som påvirker alt, det som bringer deg raskest fremover – og begynn/gjør det. Lurt å lage en liste et sted så du kan fortsette, og ha styring på hva du faktisk gjør eller har gjort. Lag deg et enkelt system, og et oppfølgingssystem – digitalt eller manuelt. Teknologien har mange spennende løsninger, men penn og papir har aldri vært en dårlig løsning.

Lag en liste og start med en aktivitet, fullfør den før du går videre, hvis det er mulig. Du kan også legge aktiviteten inn i kalenderen din. Det viktigste er at du kommer i gang – at du gjør noe – og at du fortsetter.

Lykke til! Husk at suksess bygges skritt for skritt, daglig. Det gjør også fiaskoer, så lag gode planer.

Categories
blog

Fokusmodellen HVA NÅ?

Velg fokus – ikke la fokuset velge deg!

Hva gjør du akkurat nå? Hva tenker du? Hva har du fokus på? Hvis du kunne styre fokuset ditt mer i hverdagen, hvordan ville livet ditt bli? Sannsynligvis helt annerledes.

Endringer i hverdagen forandrer livet. Du kan bare forandre nåtiden, ikke framtiden – og fortid er ikke fremtid.

Fokus forsterker, forandrer og forbedrer, og bedre fokus skaper bedre dager – bedre dager skaper bedre liv. Og planlegger du bedre, så handler du bedre.

Les også: Tidsklemma er utdatert og 7. PungtsPlanen

Du vil også merke at stressnivået ditt øker etter hvert som du kommer nedover på disse punktene, og at det reduseres på vei opp.

Lag en bedre dagsplan

Det er faktisk ganske enkelt. Lag en bedre dagsplan gjennom å ta kontroll på dagens fokus og handlinger. Og har du for mye å gjøre, må du rett og slett kutte ut noe.

Mange mennesker har ikke tid til suksess, de er alt for opptatt med andre ting. Kjenner du deg igjen?

Prøv dette:

Ta en LAPP, APP eller fil om morgenen eller kvelden før og fyll ut følgende punkter for dagen i dag. Vær så konkret som mulig og ikke ta med for mange punkter.

Det dreier seg om å ha fokus både på handlinger, hva du tenker på og hva du tenker om det – og hva det betyr for deg.

1. Hva er det aller VIKTIGSTE å ha fokus på eller å gjøre i dag?

Skriv ned hva som egentlig er VIKTIG for deg i dag – temaer, oppgaver eller områder som det er viktig for deg å gjøre noe med. Bruk hodet, men også magefølelsen. Ikke forveksle dette med det som «bare» haster. Dette kan være vanskelig og uvant i starten – men du har svarene et sted, og de kommer med litt trening. Forsøk å ha 100% fokus på oppgavene når du utfører dem. Forsøk å ikke avslutte dagen før det er gjort noe innenfor noen av disse områdene.

Du vil fort merke forskjellen – den dagen du ikke får gjort noe som er VIKTIG for deg, blir aldri en VIKTIG dag. Hvordan føles egentlig det?

2. Hva HASTER det å få gjort noe med i dag?

Skriv ned stikkordene for hva som HASTER her, og vær STRENG. Bare noter ned det som VIRKELIG haster, ikke det som liksomhaster. Her legger du også inn fra kalenderen din det som er tidsbestemt for i dag – møter, bursdager, frister og annet som MÅ håndteres i dag – da får du bedre oversikt. Husk også her at for mye er for mye.

3. Hva ønsker du å FÅ UNNA eller ORDEN PÅ i dag?

Her kan du skrive ned alt du ØNSKER å få unna eller orden på i dag – ting du kan gjøre innimellom, og slik at hjernen får litt avkobling.

Men ikke bli sittende fast i dette fokuset!

Mange bruker vanligvis for mye tid og fokus her. Ikke rart livet føles kort og meningsløst for mange! Dette er «hamsterhjulet» som sliter deg ut – det finnes nemlig ikke noe «punktum» i dette fokuset, bare, ett, og, annet, «komma».

4. Hvilke FORSTYRRELSER velger du å forholde deg til i dag?

Verden er full av forstyrelser, men det er opp til deg å bestemme hvordan du forholder deg til dem. Dette er sannsynligvis den største «tidstyven» eller «livstyven» din. Eksempler på forstyrrelser er sosiale medier, e-poster, mobiltelefon eller annen teknologisk moro, samt andre mennesker, problemer, avhengighet og mye annet.

Skriv ned det du velger å forholde deg til i dag, og stryk ut når du er ferdig, så slipper du å tenke mer på det eller bruke mer tid og energi på det. Pass på å ikke bruk for mye tid på dette fokuset. Hold fast i det som egentlig er viktig. Det viktige er alltid det viktigste.

Deilig, ikke sant?

Forresten – altfor mange sitter «fast» i sosiale medier, internett, mobiltelefonen, alkohol, narkotika, problemavhengighet, spill, gaming og lignende. Det rare er at det er ingen som tvinger oss. Alt er et valg, og den som tar valgene er deg. Du er sjefen over valgene dine. Velg forstyrrelsene dine med omhu!

Står du forresten noen gang opp om morgenen og gleder deg til å bruke mange timer på mobilen?

+ Velg ett område du ønsker å FORBEDRE i livet ditt

Velg deg et område og jobb med det sakte og riktig daglig. Det holder med ett. Får du til det, så får du til det neste.

Nå har du en plan, en oversikt, riktig fokus og en «riktig» vei videre for deg. Slapp av og kjenn på følelsen før du setter i gang.

Når det er gjort starter du dagen. Begynn på det som er VIKTIG og jobb deg nedover på listen. Pass ALLTID på at du får gjort det som er VIKTIG i løpet av dagen! Du kan ta de andre punktene innimellom, og pass på at du ikke blir sittende fast i feil fokus. HUSK at du velger selv fokus.

Hvis du er viktig, hvis livet er viktig, hvis dagen er viktig, så blir det meningsløst å ikke bruke litt tid hver dag på det som egentlig er VIKTIG.

Mange tror at det å gjøre mye meningsløst vil gi mening etter hvert.

Velg fokus – ha fokus! Stryk ut det du har fått gjort etter hvert.

Listen kan kastes når dagen er omme. I morgen er det en ny dag, og en ny dag fortjener en ny sjanse og et nytt fokus.

Dette er prinsippene. Prøv deg fram og finn din egen personlige måte å benytte dem på.

Skap deg en god dag!

Det er for øvrig uvesentlig om du bruker papir eller teknologi. Bruk det som passer deg best. Det viktigste er at du tar styringen over ditt eget fokus – ellers så tar noen andre det. Du er et lett bytte, det er big business i disse dager å ta fokuset ditt, tiden din og livet ditt.

Categories
blog

Behandling av utbrenthet

Hvordan behandle utbrenthet på en enkel og praktisk måte? Her er et program som virker.

Et program for behandling av utbrenthet

Utbrenthet blir sett på som et problem og en sykdom, mens det i virkeligheten er en nødvendig løsning. Problemet er at det som regel oppleves, diagnostiseres og behandles feil. Fenomenet blir definert som et problem, når det i virkeligheten er en løsning.

Utbrenthet er i praksis en konsekvens av for mye fysisk og mental aktivitet over for lang tid. Utbrenthet betyr at man er utslitt, at kroppen stopper opp for å ta en nødvendig pause. Utbrenthet er på en måte et nødvendig «komma» i livet, noe det er nødvendig å gjøre noe med. Utbrenthet er med andre ord et helt normalt fenomen.

Men det er ikke så vanskelig og langtekkelig og behandle som mange tror, og som det blir skrevet om, hvis det gjøres riktig. Her er et program som virker, basert på 20 års erfaring med mennesker som har blitt utbrente og slitne – og som har kommet tilbake «til livet».

Programmet

Programmet er erfaringsbasert og tar deg gjennom 7 velprøvde trinn som virker:

1. En praktisk forståelse av utbrenthet – en forståelse som virker

Er utbrenthet en sykdom og en diagnose som bør bli handlet som en sykdom, eller er det en naturlig reaksjon på mental og fysisk overaktivitet? Lær og forstå fenomenets sanne natur, og hvorfor utbrenthet er en løsning og ikke et problem. Lær også om kroppens egne varslingssystemer, og hvordan vi vanligvis tolker disse feil. Forstå hvor normal du er.

2. AXE/KVM modellen: Sammenhengen mellom aktivitet og energi

Hvorfor blir vi utbrente og slitne? Hvorfor stresser vi, og hvilke konsekvenser har det for oss? Hvorfor blir vi deprimerte og «psykisk psyke»? Hvordan få tilbake motivasjonen og energien? Hvordan skaper vi god eller dårlig psykisk helse?

Lær om AXE modellen | «Kunsten å være menneske», slik at du forstår sammenhengen mellom aktivitet og energi, og hvorfor og hvordan dette leder til depresjon eller motivasjon, utbrenthet eller mer energi – mer stress eller mindre stress. Lær en praktisk og funksjonell måte å forstå og håndtere stress bedre på.

Denne videoen beskriver sammenhengen mellom aktivitet og energi, og konsekvensene av den. Den forklarer enkelt hvorfor vi blir slitne og utbrente, eller motiverte og energiske. Den viser også årsakene til god eller dårlig psykisk helse.

3. Lær «ingenting» metoden: Gjør ingenting – Aksepter alt!

Utbrent? Ok. Hva gjør jeg? Lær og tren på «ingenting» metoden og andre praktiske grep for å håndtere tilstanden permanent. Lær hvordan utbrenthet er en løsning, det er ingenting som er problemet. Opplev også magien bak det å akseptere alt, akkurat som det er, akkurat nå. Forstå «kvikksand fenomenet» som mange går i, og lær å unngå det.

4. Lag plass og rom til deg selv

Hvordan skape seg et fysisk og psykisk rom til oppladning og riktig utvikling? Hvordan «innrede» det rommet? Lær hvordan man skaper rammer for veien opp gjennom ulike praktiske grep og metoder. Lær hvordan gjøre dette «riktig» slik at det tar kortest mulig tid. Lær også hvordan kroppen blir din beste veileder nå og i fremtiden.

5. Vent, og fyll opp tanken

Når vet jeg at jeg er klar? Det kjenner du, men de fleste tror de er klare for tidlig. Lær hvordan du fyller opp tanken på «riktig» måte. Lær hvordan du fortsetter med det som virker og bygger opp en «sparekonto». Lær hvordan og når det er lurt å trene (hvis du vil det).

6. Hva er egentlig viktig?

En dag skal jeg ut og møte verden igjen. Jeg må jobbe, jeg må studere. Hvordan gjør jeg det? Lær øvelser og teknikker for å komme tilbake til livet og jobben eller skolen. Lær å få og ha fokus på det som er viktig og hva som skal til for å ikke få tilbakefall (noe mange får, som er helt normalt). Lær om Fokusmodellen HVA NÅ for å manøvrere bedre i hverdagen (eller prioritere som mange liker å kalle det).

7. Det gode liv

Ok, nå er jeg oppe igjen, nå er jeg ferdig med dette. Hvordan skaper jeg det gode liv for meg og mine? Lær hvordan du kan få det livet du ønsker deg. Lær enkle teknikker for en bedre vei videre. Lær om livsdesign og «The GWD System», verktøy for å skape et personlig resultatsystem, eller «meningsfull effektivitet» som jeg liker å kalle det. Se også 7. PunktsPlanen, som er et godt planleggingsverktøy.

Hvordan kan jeg få lære dette?

Programmet læres bort gjennom individuelle samtaletimer, rådgivning, kurs og foredrag.

Categories
blog

Fremtiden kan ikke være digital!

Er den digital så har vi ingen fremtid. Mennesket er ikke digitalt, det er humant

Fremtiden må være human hvis vi skal ha en fremtid som mennesker, og teknologien kan bare ha en nyttig funksjon hvis den bidrar til vår utvikling, og ikke skaper degenerering og tilintetgjørelse. Den bør brukes til gode verktøy og løsninger, og ikke til negativ avhengighet, dop og livs- og tidsmisbruk.

Teknologien bør gi nyttige tillegg til livet – ikke erstatninger for å leve.

Vi vokser eller visner, alltid – det finnes ingen mellomtilstand!

Vi er alltid i utvikling. Alt som lever vokser eller visner, alltid. Mennesker og dyr. Planter og miljø. Forhold og arbeidsmiljø. Alle. Alt. Alltid. Det finnes ingen mellomtilstand – stagnasjon eksisterer ikke i naturen.

For at vi skal utvikle oss riktig må systemene i kroppen samarbeide. Et livsviktig system er kommunikasjonen mellom kroppen og hjernen. Kroppen sender signaler til hjernen om hva som foregår, slik at hjernen kan sende riktige signaler tilbake til kroppen, slik at den får gjort det den skal. Det er slik vi utvikler oss og overlever!

Hva skjer når denne prosessen brytes for lenge? Hva skjer når hjernen er så opptatt av teknologi at den ikke får signalene fra kroppen? Svaret er helt åpenbart, og skremmende. Tror vi virkelig at kroppen gjør som den skal, uansett hvilket miljø vi utsetter den for? Tror vi virkelig at vi kan flykte inn i den digitale verden uten at det har konsekvenser for den virkelige verden?

Mental degenerering?

Hva kommer det av at de generasjonene som bruker teknologien mest, også sliter mer og mer psykisk? (Se også De unge slitne). For mange har nemlig teknologien blitt en avhengighet som utvikler de negativt. Negativ avhengighet dyrker frem dårlig psykisk helse. Enten det er alkohol, dop eller teknologidop.

En egenskap med negativ avhengighet er at den er frivillig. Mobilen tvinger deg ikke, flasken tvinger deg ikke, røyken tvinger deg ikke. Du velger det selv!

Et sunt og utviklende psykologisk miljø er avhengig av hjerne & kropp kommunikasjon. Din mentale utvikling er avhengig av kontakt med deg selv. Hva skjer når kommunikasjonen blir forstyrret eller avbrutt for lenge? Hva skjer når man delegerer bort seg selv til teknologien? Blir man sterkere eller svakere?

Hvilken fremtid holder du egentlig i hånden? Nå?

Det begynner å bli internasjonalt kjent at mobilavhengighet skaper psykiske problemer. (Se Mobilavhengighet skaper frykt og angst). Men det virker ikke som om dette har nådd frem til folk, spesielt mange av de som jobber med psykiske lidelser. Det har heller ikke nådd frem til politikere og offentlige instanser.

Folkehelseinstituttet har ingen planer, komiteer på Stortinget svarer ikke når jeg spør. Jeg tviler også på at det finnes noe om dette i partienes programmer. Det brukes store ressurser på arbeide med alkohol, røyk og stoff problemer, men få eller ingen gjør noe med teknologidop.

De fleste vet at noe er galt, hvorfor tar vi det ikke mer alvorlig?

All you need is love

Hva skjer når du har en hyggelig kveld med noen? Du får det godt. Du føler nærhet. Alle trenger nærhet. Nærhet skaper nærhet og øker følelsene for de du er sammen med. Dette er biologisk og nødvendig. Hva skjer når nærheten brytes? Det skaper avstand. Hva gjør avstand med følelser? DE DØR!

Hva skjer når du legger telefonen på bordet mellom dere? Det skaper avstand, men også signaler om at andre er viktigere enn de. Forhold er dynamiske, de vokser eller visner. Hvilken vei går dine relasjoner? Du får ofte som fortjent.

Gode relasjoner er noe man skaper. Hva skjer med fremtiden når forholdene våre visner nå?

Ensomhet har blitt et økende problem. Flykter man inn i noe, så flykter man også bort fra noe. Å leve i den digitale verden, blir en flukt fra den virkelige verden. Ensomhet er prisene mange betaler.

Hva skjer med fremtiden når flere sliter med ensomheten?

Veien videre

Samtidig har vi utviklingen av roboter og kunstig intelligens. Vi blir i praksis mer avhengige av teknologi, mens teknologien blir mindre avhengige av oss. Hva skjer når robotene skjønner at menneskeheten er planetens største problem?

Er vi i ferd med å degradere oss selv til å bli de nye «apene»?

Hva skjer forresten med jobbene? Er det virkelig noen som tror at det finnes jobber som teknologien ikke kan overta, hvis vi tillater det? Vi vet hva vi lever av, men vet vi hva skal vi leve for? Vi risikerer en dag å våkne opp når det er for sent. Og da er det kanskje akkurat det!

Det virker som om vi doper oss så mye ned på teknologidop i nåtiden at vi ikke ser fremtiden. Hvis fremtiden er digital, har vi større problemer enn vi aner omfanget av.

Hva vil vi egentlig? Hva ønsker vi å oppnå?

Vi vil spare tid, effektivisere, gjøre livet lettere, få mer tid til noe annet. Hva er egentlig det? Mer tid på sosiale medier? Å dope oss ned med teknologi? Dyrke ensomheten bak en skjerm?

Vi får kanskje mer tid, men får vi noe bedre liv? Med så mange nye hjelpemidler, hvorfor stresser fortsatt mange seg i senk?

Vi må nå, mer enn noen annen gang i historien, spørre de viktige spørsmål: Hvordan kan vi nå skape et godt liv? Vi kan digitalisere mye, men få tør å spørre hvorfor vi skal det. Og vi må nå, aktiv begynne å designe våre liv basert på hvordan vi er skapt. Bibelens «Gud skapte mennesket i sitt bilde», er mer sant og viktig nå enn noen gang i historien, selv for ikke-religiøse.

Tanken taper

Jeg tenker, mye. Det er en god ting. Jeg tenker mye når jeg reiser, og lar kropp og sinn få fri til å gjøre det de skal. Dette innlegget ble unnfanget på t-banen, og kunne vært langt bedre uten digital forurensing og mobilzombier. Sånt er ikke bare forstyrrende og ensomt, det er rett og slett trist.

Folk må selvfølgelig få gjøre som de vil. Dilemmaet er at vi påvirker hverandre. Går flertallet utfor stupet, så følger ofte resten med. Dette dreier seg om oss alle, om menneskehetens fremtid.

Det er også trist å se foreldre overser barna til fordel for mobilen, at de svikter barna når de forsøker å få nødvendig oppmerksomhet. Snakker vi om omsorgssvikt? Det er ekstra trist når man vet at sviktede barn kan gjøre gale ting som går utover mange!

Hva skjer forøvrig med menneskeheten når den slutter å tenke?

Vi ser det allerede nå, i kommentar/terapifeltene på sosiale medier. Mange tenker mindre og mener mer – og skrivingen virker primitiv. Har det primitive mennesket begynt å få tilbake sin storhetstid?

Fremtiden kan ikke være digital, den må være human! Skap teknologiske løsninger for fremtidens mennesker, ikke tilpass menneskeheten for fremtidens teknologi. Vi må snart begynne å tenke nytt om det nye! Forresten, vi må begynne nå!

Akkurat nå går vi helt frivillig med skjerm for øynene og smil om munnen rett i grøften!

Categories
blog

Menn er feige

Vi menn er ofte feige i vår kommunikasjon med kvinner

Vi tør ikke si det vi mener eller tenker, og vi unngår å ta opp temaer vi egentlig trenger å ta opp. Dette fordi vi ikke ønsker eller orker konsekvensene og konfliktene, og fordi vi – til en del kvinners overraskelse – faktisk ønsker, eller prøver å ta hensyn.

Vi lyver for å ikke såre, men sårer fordi vi lyver. Også tør vi ikke ta konfliktene av frykt for «noe», ofte vårt eget, helt ufarlige, ubehag. Men feigheten straffer seg.

Etter å ha jobbet med flere par og enkeltpersoner siste årene, som ønsker å forbedre eller redde sine forhold, virker det som om de mest grunnleggende problemene knytter seg til dårlig eller feig kommunikasjon. Mangel på ærlighet og oppriktighet og mangel på evnen til å forstå hverandre, og hverandres forskjelligheter, er sentrale grunner til dette, som igjen leder til dårlige forhold eller brudd. Løgnene – selv de hvite – og tilbakeholdelsene, bidrar til en kommunikasjonsform som skaper mental avstand og dårlig samhold mellom partene på sikt.

Dette ser ut til å være en grunnleggende faktor i de fleste samlivsproblemer. Det er til tider så forutsigbart at før paret som søker hjelp får satt seg til rette i terapirommet for å fortelle sin historie, kan behandleren selv fortelle de om en del av årsakene til problemene. Dette overrasker mange, og er et skremmende bevis på at vi glemmer det åpenbare: det er forskjell på kvinner og menn, spesielt i måten vi kommuniserer på, og tenker på.

Forventninger om likhet kan vise seg å være den sikreste veien til helvete

Skal vi få til gode forhold og relasjoner må vi akseptere hverandres forskjeller og å tørre å vise det, og å gi blaffen i hvordan samfunnet feilaktig tvinger oss inn i en konstruert likhetstanke. Ærlighet kan gjøre vondt, men blir en positiv faktor på sikt.

Dette er ikke et forsøk på å henge ut menn, nok andre som gjør det, eller å påstå at feilen bare er der. Dette er en påminnelse om at veien til det gode forhold går gjennom et rom av ærlighet og aksept for hverandres forskjeller, i en tid da vi faktisk trenger det.

Jeg tror ikke et samfunn av hybridmenn og hybridkvinner er en god løsning

Menn må lære seg å tørre å være menn, tørre å være ærlige, tørre å si det som det er. Ikke for å «please» kvinnen, men for å være tro mot seg selv – for å være mann. Først da får man den riktige balansen og det gode samspillet. Vi er født forskjellige, men vi er i ferd med å «dø» som like.

Det er ikke farlig å være ærlig, hvis man ikke har gjort noe galt. Ærlighet er bare vondt som gjør godt på sikt

Jeg møter altfor mange frustrerte menn og gutter for tiden, mye tyder på at det er på tide å være menn!

Categories
blog

Flukten fra overgrepet

Det sies at indianere var redde for å bli tatt bilde av, de trodde bildene stjal deres sjel

På mange måter er dette en treffende beskrivelse av hva som skjer ved seksuelle overgrep. Nå er det ikke slik at sjelen forsvinner, men mange opplever det som om deler av en selv, eller sjelen blir borte eller ødelagt – Det føles som om noe blir stjålet fra en.

Overgrep etterlater smertefulle sår der inne som kanskje aldri gror. Sår man må leve med, og arr man vil dekke til og flykte fra. Kroppen leges raskere enn sjelen, og for mange leges sjelen aldri helt. Det vanskeligste med overgrep er de mentale skadene, og hva det setter i gang av problemer. Men det er håp, det finnes lindring og selv sjelens sår kan gro.

Dette innlegget er tidligere publisert i Lene Alexandras bok «BRA NOK!», du finner den her

Fra selvbilde til selvforakt

Vi har alle behov for et selvbilde. Selvsagt får vi rifter og sår underveis, men ikke alt må gjøres noe med – det er en del av selve livet. Men de store kratrene overgrep etterlater seg er for smertefulle å leve med slik at flukt og fortrenging er den eneste utvei. Mange føler behov for et bedre liv og en annen seg selv.

Det er ikke uvanlig å skamme seg over det som har skjedd, og gi seg selv mye av skylden. Det er ofte flaut og nedverdigende, og man vegrer seg for å snakke om det, eller å søke hjelp. Dermed blir problemet større og man begynner å se ned på seg selv. Utvikling av en selvforakt har begynt, man føler rett og slett at det er noe galt med en. Den negative selvfølelsen kan få en til å tro at andre også ser ned på en, og at man må skjule seg. Det triste er ofte at den avstanden man selv skaper gir avstand tilbake. Dermed kan man føle at man ikke blir likt, og behovet for å skjule seg blir større.

Selvbildet fylles med selvforakt som melk farger vann.

Følelsen av at noe er galt, at man må skjule seg, legger seg som et slags «mentalt virus» i underbevisstheten og kan føre til destruktiv atferd ovenfor seg selv og andre. Dette forsterker selvforakten. Ideen om at «jeg har ingen grunn til å behandle meg selv bra, siden noen ikke behandlet meg bra» kan sette seg som en permanent livsregel i ubeviste deler av sjelen. Denne regelen leder til destruktiv atferd som bekrefter regelen, og skaper en negativ selvoppholdende spiral som til slutt styrer livet selv.

Med de forstyrrelsene overgrep skaper er det ofte vanskelig å følge med – man har mer en nok med det der inne. Man kan slite på skolen og kanskje hjemme, det blir vanskelig å stole på folk og å slippe andre inn. Normal kjærestevirksomhet kan bli skremmende. Det kan blir vanskelig å fullføre ting, og man opplever kanskje å mislykkes gang på gang. Dette bekrefter bare følelsen av at noe er galt, at man ikke er bra nok, som igjen forsterker en allerede spinnende negativ spiral som øker selvforakten.

Lindring og flukt

Vår medfødte styrke kommer til syne i mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. De gir seg ikke. Med sine sår og arr, smerter og overlevelsesmekanismer forsøker de tappert og skape seg et liv. Dessverre gir også noen opp, eller forsøker det – som ikke er uvanlig.

Personer som har opplevd overgrep sliter med en rekke problemer, hvis man ikke får god hjelp. Dette er normalt. Selv om de er problematiske, er det viktig og nyttig å forstå litt av logikken. Det er kanskje også godt å vite at man ikke er alene, og at man ikke har gjort noe galt, eller har grunn til å skjule eller skamme seg.

Vår styrke som menneske er å føle, tenke og handle, og det er som regel en grunn til alt som skjer der inne. Det betyr at det du føler, føler du for en grunn, det du gjør, gjør du for en grunn. Du er helt normal og reagerer normalt. Det er ikke noe galt med deg selv om det føles uutholdelig vondt. Det er ikke uvanlig å forsøke å lindre det vonde, å streber etter å bli en bedre deg. Det er ikke uvanlig å strekke seg mot himmelen for å slippe unna helvete. Det er ikke uvanlig å forsøke og leve, ikke bare overleve. Det er ikke uvanlig at hele livet til slutt dreier seg om og lindre det vonde, og å forsøke å flykte til noe man tror er bedre.

Problematiske løsninger

Vi har behov for å ha kontroll, overgrep forstyrrer dette. En skade vi automatisk forsøker å gjenopprette fordi ubehaget og smerten blir for stor. Også er vi forskjellige, men det er en del typiske problemer som går igjen ved overgrep. Spiseforstyrrelser, selvskading, selvmordstanker/forsøk, depresjon og angst er ikke uvanlig. Jenter kan ofte ty til tidlig eller hyppig seksuell aktivitet. Gutter kan ty til mer voldelig utagering, provokasjon og kriminalitet.

Begge kan slite med å føle seg hjemme i etablerte miljøer, og kan trekke til «outsider» eller kriminelle miljøer der de føler seg mer hjemme og møter likesinnede. Man føler seg jo mer hjemme som utenfor sammen med andre som føler seg utenfor. Mange kan også ha problemer med å føle seg hjemme noe sted.

Selvskading er en måte å ta tilbake kontrollen på. Man styrer smerten selv, og får fokuset vekk fra det vonde der inne. En løsning som gir andre problemer, men fortsatt en løsning når man ikke vet om annet. Egne sår er på en måte bedre enn de andre har laget.

Ulike former for spiseforstyrrelser kan også være en måte å ta tilbake kontrollen på. Ikke bare i forhold til hva man spiser eller kaster opp, men også en kontroll over eget utseende. Man kan begi seg inn i urealistiske, til tider håpløse idealer og drømmer. Perfekt kropp, utseende, prestasjoner, penger, «fame & fortune» blir drømmer og krav man setter til seg selv for til slutt å bli «bra nok». Blir jeg perfekt så blir jeg elsket, akseptert og finner roen i meg selv – da blir jeg bra nok. Mål som kanskje aldri blir nådd, som kanskje heller ikke gir ønsket effekt. Dilemmaet er at det perfekte styres av definisjonen av det perfekte, og for mange er definisjonen urealistisk og til tider helt umenneskelig. Og skulle man nå sine idealer og drømmer, øker man ofte kravene. Man føler seg aldri bra nok.

Mange drømmer også om å være feilfrie, å ikke bli tatt for noe slik at ingen har noe å utsette på de, men i jakten på det feilfrie finner man alltid feil – fordi jakten på det feilfrie egentlig er jakten på feil, og man finner det man leter etter. Jakten på det perfekte kan også være en form for trygghet, det er noe trygt over et problem som aldri blir borte. Og i jakten glemmer man det vonde der inne.

Dessverre så tar ikke en eventuell suksess bort det vonde. Å ikke være bra nok er bare en følelse, synlige suksesser er tanker man bruker for å flykte fra de vonde følelsene. Å flykte fra egne følelser gjør de bare større og sterkere. Så hvis flukten fra de vonde følelsene er målet, vil aldri det «perfekte» verken hjelpe eller skje.

Men alt er ikke negativt. Drømmen om noe bedre, det sterke behovet for anerkjennelse mange får kan også gi resultater og suksesser. Sår fra barndom og ungdomstid har skapt mye nytt og bra i denne verden, men med flukt fra egne følelser i bunn blir suksess vanskelig å håndtere på sikt – noen kan faktisk oppleve suksess som nye traumer i tillegg til de gamle.

Det uendelige prosjekt

Flukten fra det vonde gir aldri ro, det og hele tiden streve mot noe bedre blir et uendelig prosjekt som tapper oss for energi. Når energien svekkes mister man livslyst og glede – eller hva fagfolk kaller depresjon, en svart sky som legger seg over hele tilværelsen. Lite energi kan også føre til en rekke angstreaksjoner.

Depresjon, angst og tomhet gir nye smerter som man også får behov for å flykte fra, for å gjøre noe med. Det blir enda et uendelig prosjekt om trekker oss ned i kvikksanden. Jo mer vi forsøker å gjøre noe med det, jo mer slitne blir vi, og jo mer slitne vi blir jo større blir depresjonens mørke sky.

Fra offer til bra nok!

Det er håp! Det er alternativer og muligheter til å få et godt liv selv om det vonde der inne truer med å ødelegge alt. Det går an å gjøre noe med det, det kan være godt å komme ut av offerrollen. Det viktigste er å akseptere deg selv. Våre tanker og følelser kan vi ikke flykte fra. Vår historie kan vi ikke glemme. Vi er som vi er og sånn er det bare.

Dette er vanskelig å finne ut av på egen hånd, og det gjelder oss alle. Selv om det du har blitt utsatt for gjør vondt og er flaut, er det ikke din skyld, og du har lov til å føle akkurat hva du føler. Finn noen å snakke med som du kan stole på og som hjelper deg på veien til aksept av deg selv – den du er og det du har opplevd. Er du redd for å såre noen ved å fortelle det du opplevde, så husk at det ikke var din feil. Du har ikke gjort noe galt, og det er ikke noe i veien med deg – du har ingenting å flykte fra. Er det vanskelig eller skummelt, prøv å skrive ned alt du tenker og føler. Skriv det et sted hvor ingen kan få tak i det. Få ut alt, enten du snakker eller skriver, det er ikke noe å samle på.

Sjekk også hva du sier til deg selv der inne. Du har lov til å være akkurat som du er, kritikk har aldri hjulpet noen. Har du selv opplevd overgrep er alle dine forsøk på å gjøre noe med det eller flykte fra det tegn på at du har styrke og vilje til å gjøre noe med det. Alt du har prøv og at du har prøvd et godt tegn, vær stolt! Målet er å akseptere deg selv akkurat slik du er, uansett hvor vondt det kan være i begynnelsen. Aksept skaper et helt selvbilde som føles godt. Aksept roer ned forstyrrelsene og frigjør energi, da kan du nå dine mål og drømmer på en sunn måte.

Da vil din suksess også føles godt – da vil du rett og slett bli god nok!

Categories
blog

De unge slitne

Jorden er rund. Solen og månen kommer og går. Fuglene kvitrer og menneskene utfører sitt. De eldre litt slitne, de unge fulle av energi.

Slik er det bare, og slik har det alltid vært. Men er det helt sant? Noe skurrer, hva kan det være?

Dette innlegget er tidligere publisert i Dagsavisen 24.03.14, og på dagsavisen.no samme dato. Omtale og innlegg finner du her

En ny verden

De unge begynner å bli slitne, de er ikke lenger så fulle av liv og energi. De går på NAV, i hvert fall flere og flere. Istedenfor skole og arbeidsliv orker de ikke annet enn å NAVe, noen orker knapt nok det. Det ser også ut til at flere og flere unge sliter psykisk.

→   Stadig flere yngre med nedsatt arbeidsevne

Hva har skjedd, hva har endret seg? Hvorfor er de unge så slitne? Hvor blir den velkjente ungdommelige energien av? Har de unge mindre energi nå enn før? Er det noe genetisk? Er de syke?

Jeg tar sjansen på en litt bastant konklusjon: Nei! Særdeles lite tyder på at det er noe nevneverdig biologisk forskjell på de unge i dag og tidligere generasjoner. Jeg kan heller ikke tenke meg at det å være ung er en sykdom. Så hva har egentlig endret seg? Verden generelt? Ja, mye er nytt. Kravene til de unge? Ja, kanskje det. Overbeskyttede og lite motstandsdyktige, ja kanskje det også. Mye å forholde seg til? Flere verdener og engasjere seg i?

En evig sammenlikning med vellykkede nettprofiler og aldri nok av likes eller «se meg, se meg, se meg». Stress, krav, valg og for mange muligheter? Sannsynligvis det og, selv om vi teknisk sett aldri har hatt det bedre enn nå.

Vi bor i verdens beste land blir det sagt. Vi har det kanskje traumatisk godt, er det derfor vi leter etter lykken, etter gud, i en skjerm?

Mulighetene er mange, forskerne har mye og fråtse i. Men vent litt med de store prosjekter og kostbare analyser. Se! Se på verden til den forteller deg noe. Står du lenge nok ved et lyskryss vil du før eller senere oppdage at folk faktisk går på rødt. Vi trenger ikke offentlige utvalg, komiteer, debatter og tykke rapporter for å konkludere med det.

Mange unge faller ut før de har begynt, få eller ingen tør å si høyt hva de gjør istedenfor. De få som tør nærme seg problemet har ikke kommet lenger enn å si at de unge må opp om morgenen, men er det et problem når man ikke har tid til å legge seg? Jeg tar gledelig på meg rollen som en folkefiende.

«Skjermdopet»

En forandring er nemlig synlig overtydelig: Bruk av «skjermdop», og at det er økende. Bruk av skjermer som TV, PC, mobil og ørepropper er synlig økende mens energien går ned, er det ikke underlig? Noen som ser logikken?

Det underlige er vel kanskje fravær av innspill som dette, og debatter som tør da dette temaet opp når de unge slitne diskuteres. Man går rett på gode, gamle og trygge angrep som at skolen, politikerne og foreldrene har skylden, de må løse det.

Hva med «skjermdoplangerne» som boltrer seg fritt, som minner mer og mer om reklamer for røyk og alkohol i forrige årtusen? Hva med de unge «skjermjunkiene» eller «mobiljunkiene» selv? Noen som tør henvende seg til dem, noen som tør å gi de et hint?

Sitter du hele natten foran en skjerm, er det urimelig å kreve mirakler fra skolen for å få deg med. Er det slik at så lenge det ikke er strålefare, aldersgrense, reguleringer og reklameforbud så tenker folk at det er bare å kjøre på? Det står vel heller ikke at vann er farlig noe sted, selv om det kan føre til drukningsdød. Ser vi ikke skogen for bare skjerm?

Men ok, det skal være lov å gå på trynet, bare sunt det. Selv om vi gjør alt for at folk ikke skal det. De som ikke brukte sykkelhjelm, vil gjerne at alle bruker sykkelhjelm. Og business er business, et fritt marked er bra. Men er det lov å si ifra, eller skal vi bare la oss «dope»? Hvorfor er det for øvrig forbudt å reklamere for røyk og alkohol?

Det forunderlige er vel også at politikere blir grillet på, og må forsvare seg i forhold til gamle problemstillinger istedenfor å gå inn på det helt åpenbare. Er vi blitt så hektet hele nasjonen at vi rett og slett ikke ser det?

Vi blir slitne og syke, men tror det bare skal være sånn. Og når vi til slutt blir sykemeldt – gammel som ung, tror vi det er en sykdom som plutselig kommer, over natten, ingensteds fra. Og helsepersonell står klar med diagnoser og piller …

Hva kommer det forresten av at de generasjonene som benytter teknologien mest, er de samme generasjonene som sliter mest psykisk?

GirlComputerHvorfor og derfor

Hvorfor blir vi så slitne av «skjermdopet»? Vi vet en del om at aktiv bruk av øyne og hjerne krever energi. Vi vet også at hjernen har behov for å sortere det som kommer inn. Vi vet at det er tvingene nødvendig for å overleve og ha en viss kontakt med kroppen, og å ta dens signaler. Noe man jo slipper når man bytter ut livet med skjerm.

På den måten merker man ikke slitenheten før det er for sent. Vi merker heller ikke signaler som angst, uro og depresjon. Signaler som blir sterkere jo mer vi flykter fra det. Jo sterkere signaler, jo større behov for å flykte. Mer skjerm!  Å flykte fra seg selv er slitsom i lengden, og kan være direkte skadelig og faktisk dødelig i sin ytterste konsekvens.

Motivasjon, energi og glede trenger ro, hvile og søvn for å blomstre. Egne og riktige veivalg kommer gjennom kontakt og dialog med en selv. Dette er nødvendigheter i et hvert menneske som vi muligens helt har glemt. Det er vanskelig og slitsomt nok for kroppen og sinnet å få til et helhetlig samspill, spesielt under oppveksten, om ikke den digitale flukt skal gjøre den enda vanskeligere og slitsomt, om ikke umulig. I tillegg får selvtilliten skraper når vi sammenlikner oss med andres vellykkede nettprofiler, det blir enda mer slitsomt og vondt. Grenseløshetens utrygghet og avhengighetens velkjente problemer tar også energi.

Er det avhengighet? Ta fra noen «skjermdopet» en stund, så skjønner du hva jeg mener. Men pass opp, aggresjon og utagering kan forekomme!

Vi vet også noe om at levende celler trenger både stimulans og avkobling for å fungere optimalt, og vi vet at slitenhet kan lede til angst, depresjon, utbrenthet og andre problemer. I tillegg vet mange noe om at lyd hele tiden sliter. Mer kan sikkert nevnes.

Det gode liv er når kropp og sinn har det bra, når ting henger sammen og man tør å være menneske og seg selv. Vi er skapt for en viss helhet, og vi er skapt for aktivitet og hvile. De fleste arbeidsføre vet at en hel dag foran skjermen er passe utmattende og energikrevende. Hva da med et døgn, eller døgnet rundt? Så når de unge gjør «jobben» på rommet, er det lite igjen til skole og arbeidsliv. Hva skal skolen stille opp med når klasserommet fylles opp med «zoombier»? Snakker vi om en form for mentalt selvmord?

Hvorfor dop?

Hvorfor sammenlikne det med alkohol, stoff og dop? Foruten kunstig glede og moro, er dopens funksjon flykt fra seg selv og virkeligheten, spesielt smerte og ubehag, døyving av kroppen og sjelens signaler, og til tider avhengighet. Likeheten er med andre ord mer enn slående, skjermavhengighet er en dop.

«Vi har havnet ufrivillige på NAV» sier de unge, skolen har skylden sier de fleste, politikerne må ta ansvar sier alle. Arbeids- og sosialministeren må rydde opp, snart, nå, i går!

Vent litt! Går du på fylla i flere uker, hvem har skylden? Hvis du spiller dataspill hele dagen og natten, hvem har skylden? Hvis du sitter foran PC, TV og mobilen hele tiden hva er grunnen til at du ikke orker noe som helst annet? Bruker man penger hele tiden så blir man blakk, i know, har prøvd.

Mange av de unge slitne jeg jobber med er flinke til å bruke tid og energi på skjermer og mobil, og det er helt åpenbart at det tapper de for energi, men også for veien videre. Det er jo lov, men prisen er høy. Mange viser også imponerende lite selvinnsikt og forståelse for sin egen situasjon. Det er vel som med røyking og alkohol, det tok litt tid før vi så farene. Det slående er også motstanden jeg møter fra enkelte når jeg pirker borti dette temaet. Ta i fra en mann en øl, og du har en fiende for livet.

Så hva er løsningen? Reguleringer og forbud? Advarsler på skjermene? Frihet under ansvar? Ikke vet jeg, men historien har dessverre mange svar på det. Er vi i stand til å ta ansvar for vår egen frihet, eller blir det som om å be en alkoholiker om å slutte å drikke?

Hva er egentlig problemet? Vi har alt og vi har penger. Kan vi ikke bare leve digitalt, det er jo mye morsommere med nettet en med virkeligheten. Hvorfor kan vi ikke bare «dope» oss ned, drukne våre liv i «skjermdop», legge ned NAV og få penger til det digitale livets opphold direkte fra oljefondet? Vi har råd til det, og vi holder jo en stor internasjonal «teknologidop» bransje i livet.

Mestring

Men det gir jo en mestringsfølelse for poden å bygge byer og drepe fiender og chatte sosialt med venner, kommer mor og far med, er ikke det bra da? Kanskje det, kanskje noe kan overføres til de virkelige liv. Man får jo også mestringsfølelse etter et par øl, er det overførbart?

Skjermbruk gir nok noe mestringsfølelse og læring. Problemet blir når mestringen går over i flukt, avhengighet og «dop».  Det er forskjell på å drikke en øl og en kasse. For mange ser det ut til at det stort sett bare er slitenheten som overføres til virkeligheten, at det dreier seg om motsatt effekt: Jo mer energi man bruker i den digitale verden, jo mindre energi får man til å mestre livet. Digital mestring gir ikke alltid virkelighetsmestring.

Ærlig talt: Er den digitale verden det eneste stedet man mestrer, har man virkelig et stort problem

Uansett, den digitale verden er kommet for å bli, og den medfører en haug av fordeler og muligheter. Det er større fordeler enn ulemper, og mye og glede seg over. Men som alt annet er det forskjell på bruk og misbruk, og mye av det som virker har bivirkninger. Men overdreven ukritisk bruk av noe, uansett hvor bra det er og føles, har sjelden eller aldri vært lurt i lengden.

Vi fjerner oss i praksis mer og mer bort fra det å være menneske. Rapporter om søvnproblemer, stress, hypersensitivitet og psykiske lidelser viser at vi sliter mer og mer med vår menneskelighet. Noen som ser sammenhengen?

Categories
blog

Psykiske lidelser er ofte normalreaksjoner

Begreper som psykisk sykdom, psykiske lidelser og lignende florerer i massemedia og faglitteratur …

Dette er betegnelser man bruker om mennesker og på menneskelige reaksjoner som plasserer folk i båser og stempler de med en sykdom, at noe er unormalt eller at det er noe galt med de.

Dette er uheldig da det reduserer et allerede redusert selvbilde, og at frykten for å havne i slike grupperinger tvinger andre til å fornekte egne naturlige reaksjoner og tanker/følelser. Ikke minst blir dette et stempel man får problemer med å få bort, som igjen forsterker den negative spiralen. Dette bidrar også til tendensen vi har fått til å fornekte hvordan det er å være menneske, og isteden ønsker oss mer og mer et overfladisk ”maskin” liv.

Etter å ha jobbet med flere hundre klienter ser jeg mer og mer det naturlige og normale i folks problemer og reaksjoner, det blir dermed underlig å stemple de som sykdom. Jeg ville heller beskrevet fenomenene som «friskdommer», hvis «friskdom» var et begrep.

Friskdommer er nødvendige normale reaksjoner selv om de kan være ubehagelige og smertefulle. De oppleves smertefulle for at vi skal lytte. Og de blir sterkere når vi ikke lyter – helt til vi gjør noe med det vi trenger å gjøre noe med for å overleve.

Som Dr. Roksund skriver i Aftenposten: «En rekke normalreaksjoner på ulike livshendelser, og adferd og plager som før var å anse som en naturlig del av liv og variasjon, gir nå grunnlag for sykdomsdiagnoser

For eksempel viser angst og depresjon seg til å være utmerkede forsvarsmekanismer for personer som har vært mentalt aktive for lenge, og har blitt mentalt slitne. Kroppen beskytter seg ved å gå ned til lavt energiforbruk. Utbrenthet har samme effekten. Naturlige reaksjoner selv om de oppleves som smertefulle. Akkurat som det gnagende ubehaget og smerten ved sterk sult. Er sult en sykdom?

Mennesker med en utrygg og ustabil oppvekst, de som har opplevd mobbing eller overgrep, opplever såkalte relasjonsproblemer. Dette fordi de har lært at mennesker kan såre, at andre kan gjøre de vondt og at relasjoner kan ”ta de”. De vet så inderlig vel at fortiden gir dem rett. Problemene de opplever i relasjon til andre senere i livet blir da diagnostisert og sykeliggjort, når det i virkeligheten er normale, naturlige og nødvendige forsvarsmekanismer man har lært seg tidlig, selv om de ikke nødvendigvis trenger dem mer.

Det er ikke uvanlig at fortidens løsninger skaper nåtidens og fremtidens problemer

Forskjellige typer avhengighet, selvskading og spiseproblemer viser seg ofte å være løsninger på andre problemer folk opplever eller faktisk ren stressmestring. Selv om disse løsningene leder til andre problemer, viser de menneskets evne til å finne løsninger når det føles nødvendig. Med andre ord: naturlige reaksjoner på problemer selv om det leder til andre problemer.

Dette er på ingen måte et forsøk på å bagatellisere menneskers problemer eller en mangel på ydmykhet overfor hva folk sliter med. Vi har alle våre problemer som bør behandles med respekt og med et godt løsningsfokus, både fra oss selv og fra andre, men vi må ikke glemme at vi er mennesker og anerkjenne naturlige faktorer i det å være menneske.

Jeg tror at tiden er inne for å slutte å stemple ukjente, vonde eller underlige reaksjoner som sykdommer.

Når vi ser det naturlige og normale, og ofte nødvendige, i vår atferd er det også lettere og gjøre noe med det på en sunn og naturlig måte, og å bli ferdig med de problemene vi sliter med.

Selv om opplevelsen av egne problemer eller atferd ikke virker naturlig, eller føles smertefull, er ofte årsakene til dem naturlige. Betyr det at man er syk?

Jeg mistenker at det er på tide å godkjenne og å begynne å bruke begrepet «friskdom»

Jeg har full forståelse og respekt for de som opplever at en diagnose, eller en sykdom, gir en anerkjennelse og bekreftelse på egen tilstand. Det er godt å bli trodd, det gir en trygghet, men det kan ha bivirkninger.

Jeg er også klar over at det finnes tilstander i mennesker som kan kategoriseres som sykdom, men det er på langt nær så mange som de fleste tror. Det er for meg mer naturlig om vi anerkjente oss selv og hverandre som det vi er og føler, uten å måtte diagnostiseres og til tider medisineres for det.

De fleste jeg har jobbet med er ikke syke, de er mentalt slitne, og de har mange grunner til å være det.